En nasjon av innvandrere - innvandringskritiske

G'Day mates!

Det lukter av dobbeltmoral i luften...

Som dere kjære lesere (forhåpentligvis) har forstått så er Oseania en samling av nasjoner som er sammensatt først og fremst av innvandrere, dernest av urfolk. Derfor er det mild sagt SJOKKERENDE at landene svikter i dagens største nødsituasjon: flyktningskrisen. Den første syriske flyktningen ble mottatt i Autralia for noen dager siden, altså et entall.

Den ekstremt strenge innvandringspolitikken skiller dem ut blant vestlige I-land. I tillegg til at den konservative regjeringen stiller svært høye krav til immigrering, så er Australia kjent for å ha ekstremt dårlige levekår på asylmottakene sine, denne urovekkende dårlige behandlingen av mennesker har ført til noen få løfter om forbedring når det gjelder rapportering av misbruk i følge the Guardian, men de har fortsatt mye gjøre f.eks. hindre at det i hele tatt skal forekomme misbruk på disse lokalene. 

En reporter fra den høyreradikale amerikanske nyhetskanalen FOX News mener Obama kan lære noe av det konservative regimet som regjerer i Australia:

 

 

 







 

Den nedrige behandlingen tyder på at synet mange av dagens Australere har på innvandrere, minner om hvordan imperialistene umenneskeliggjorde urfolkene.

 

Tanker?

Forbli innstilt!

Dora - utforskeren

Poetry SLAM: poesi om imperialismen i Australia

Ble litt inspirert, skrev to dikt om imperialisme i Australia og det  ble egentlig sykt lættis liksom her er de

 

 

Vårt land er fagert- hennes himmel er lys

hennes hjerte, laget av gull

og alle undrene av hennes rikdom

Tiden kan bare vise

Og derfor, vår plikt er klar

å jobbe riktig tappert

Lysere, renere, rommer mer

Av hennes moralske område

Australia



 

Med fremmede hjerter for å endre våre lover

Og stjele fra oss det gamle

Forjeves, våre åkre er rike, forjeves

De går i land, og jager oss bort

med rifler og hat,

Kolonister

 

 

Kan avslutte med en litt spicy haiku ;)

 

 

Oseania er vårt minste kontinent

jeg blir litt hard

og også litt tent

 

- Bernt Thomas

Didgeridoooooooooo


Oioi... 10 timer med ren didgeridoo glede
eller kun noen minutter for de svakere... 


Forbli innstilt!
Dora - utforskeren



De Seks Suverene Statene

(alliterasjon gjort med overlegg👆)

G'Day Mates! La oss diskutere kronens rolle.

Oseania er bygget opp av seks konstitusjonelle/parlamentariske monarkier som vil si at monarkens makt er begrenset. Styreformen kombineres med et representativt demokrati. På denne måten velger befolkningen sin statsminister som det reelle statsoverhodet fra representanter. Store deler av Oseania deler sin monark med Storbritannia, Canada og Karibien. Tronen er arvelig og makten er i hovedsak symbolsk.

Som tidligere nevnt hadde Storbritannia en klar intensjon om å utvikle en forkjærlighet for Dronningen i koloniene, da de skjønte at de før eller siden ville tape makten sin ved totalitær undertrykkelse av en befolkning. (Dette har blitt påtvunget verdens oppmerksomhet "the hard way" etter utallige revolusjoner og borgerkriger, likevel virker det merkelig nok som mange verdensledere fortsatt ikke har fått det med seg) 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Avkolonisering

Samveldet av nasjoner kalt "Commonwealth" fikk sitt utspring under Imperium Konferansene som ble holdt på 1920-tallet. Her ble det vedtatt at  innenfor imperiet skulle alle stater holdes sammen av en felles troskap til den britiske tronen, men samtidig være frie og likeverdige.  Nevnte premiss som ble foreslått under avkoloniserings prossesen, falt trolig i smak hos de fleste koloniene, med unntak av Irland, Myanmar (Burma), Sør Jemen mm. som foretrekker å bli stadfestedte som fullkomment selvstendige. Nylig ble det avholdt en folkeavstemning i Skottland hvor spørsmålet var om de skulle frigjøre seg fra unionen, altså gi slipp på gode gamle "Union Jack". Resultat ble et knapt nei.

Medlemskap i Commonwealth er i teorien åpent for alle stater som deler samveldets grunnleggende verdier og som har eller har hatt et konstitusjonelt bånd til Storbritannia eller noe annet medlem i Samveldet, men unntak har blitt gjort og premissene blir tilsynelatende mer liberale. Den fagre øysamlingen Fiji fikk suspendert medlemskap p.g.a. militærkupp som ikke blir godtatt. Senest i fjor høst fikk de bli en del av felleskapet igjen. Brudd på menneskerettigheter er blant annet noe som ikke tolereres i samveldet. Monarkisk styreform er ikke en nødvendighet og nesten halvparten av medlemsstatene er per dags dato republikker. 

 

 "A boxing match, Friendly Islands(1777) , British Library

Tonga aka. "vennskapsøyene"(døpt av James Cook) er derimot en av de færreste og minste statene I Oseania som har valgt å fravike fra unionen. Kongen er en nedarving fra Offisielt spiller kongen en større rolle i styringen enn han ville gjort i Commonwealth, og det strider i mot lokale normer å kritisere kongefamilien. Man kan se flere problemer i øygruppen som tyder på at de mulig kunne ha nytte av å alliere seg med mer progressive nasjoner: bl.a. store økonomisk ulikheter og kjønnsdiskriminering.

 

 "Coat of arms" , New Zealands riksvåpen

New Zealand har opprettholdt en sterk tilknytning til Storbritania siden Imperium Konferansene. Båndet er så sterkt at de begrunnet sitt valg om å slå seg sammen i krigføringen mot Tyskland i 1939 med følgende uttalelse "Hvor enn hun går, går vi; hvor enn hun står, står vi"(Michael Savage, tidligere statsminister NZ). Inndelingen i provinser som ble utført av de europeiske kolonistene ble destruert så tidlig som i 1876. Konsekvensen er en mangel på separate representerte enheter innenfor den nasjonale enhet.

 

 "Blackbirding", illustrasjon

Solomon-øyene som var kjente for hodejakt og kannibalisme før europeisk kontakt, ble som en følge av koloniseringen konvertert til kristendom etter at Britene beskyttet de fra "blackbirding"(en aksjon organisert av den Australske industri med virksomhet innen kidnapping av urfolk med intensjon av å utnytte de som slaver). Dermed vant Storbritania også Solomon-øyene sin tillit. Praktiseringen av blackbirding forblir et mørkt emne i Australias historie. I dag sliter Solomon-øyene med ustabile parlamentariske koallisjoner og mangel på militære styrker som en følge av  uavhegigheten oppnådd i 1976 .

 

 "The people's monarch" - Gatwick Flyplass

 

På den offisielle hjemmesiden til det britiske monarkiet står det at Dronning Elizabeth har et nært og godt forhold til Australia, og at hun der anser seg som Dronningen av Australia. Tittelen hun har fått der er ikke mindre omfattende enn "Elizabeth the Second, by the Grace of God Queen of Australia and Her other Realms and Territories, Head of the Commonwealth." I en tale har hun selv sagt at samveldet markerer "transformasjonen av Kronen fra et emblem på herredømme til et symbol for fri og frivillig assosiasjon. I hele historien har dette ingen presedens"(Queen Elizabeth II, Silver Jubilee speech 1977)

Oseanias nasjoner som har valgt å være medlemmer i Commonwealth kan muligens takke dette for sin økonomiske vekst, høyere likestilling og innføring i moderne teknologi. Nå skal det huskes at kolonitiden ikke forekom uten blodsøl og til tross for at de gjerne vil fremstå som reddende skytsengler, har Storbritania undertrykt opptil flere folkegrupper. Men heldigvis har de lært av sine feil, og formert en liberal, humanitær og inkluderende koallisjon mellom seg selv og flertallet av de tidligere koloniene.

Hva med Noreg da?

Apropos monark så har kanskje noen av dere der ute oppfattet en økende misnøye med vår egen kongefamile. Den nye generasjonen har ikke vært fremmede for sterk kontroværs, aller siste nytt informerer oss om at vår kjære Märtha Louise har tatt til seg hele 1,6 millioner i styrehonnorar fra sin omstridte Engleskole.

I likhet med Commonwealth statene er vi et konstitusjonelt monarki, men selv om for at kongefamilien har minimal makt, brødfør hele befolkningen dem uansett. 

Hvor går toleransegrensen til Norge? 

Forbli innstilt!

Dora - Utforskeren 🛳

Koala & Klamydia



G'Day Mates! Etterspurt info om Koalaer kan dere finne nedenfor.

Koala 101:

  • En nyfødt koala er kun 2 cm land
  • De sover mesteparten av dagen
  • De har veldig små hjerner #nohate
  • De lever 12-15 år
  • Det fantes millioner i Australia, men ettersom de var koalapels var svært etterspurt tidlig på 1900-tallet har bestanden minket dramatisk
  • De spiser Eucalyptus som mister mer av sitt næringsinnhold p.g.a. økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren



Koalaer er et av de søteste, fredligste og mest kjente dyrene fra Oseania. De blir sammen med kenguruen referert til som Australias ikon.

Dessverre viser det seg at disse søte lodne dyrene lider av utbredt klamydiainfeksjoner. 

Ja, du leste riktig.

Hvordan kan dette ha seg? Er de rett og slett unntakksløst promiskiøse?

Nei, klamydia hos koalaer er en annen gren av sykdommen enn hos mennesker, altså overføres ikke kun seksuelt. Konsekvensene er harde for de grå teddybjørnene, de kan miste både syn, fertilitet og i værste fall liv. For tiden forskes det på å utvikle en klamydiavaksine for Koalaer, og en evt. suksess kan bety at et lignende fenomen vil bli annvendelig for mennesker. Nesten halvparten koalahunner er per dags dato infertile, som gjør det vanskelig for den utsatte arten å forplante seg. Noen steder i Australia har koalabestanden sunket med ca. 80% det siste tiåret!

Koala er en av de mange dyreartene som er unike i Oseania og som dessverre er utrydningstruete.

De mystiske dyreartene i Oseania har ofte stor tiltrekningskraft for utenforstående, hvis denne interessen kombineres med kunnskap kan bedre tilrettelegging for bevaring av forskjellige dyrebestander utvikles i Oseania.



#savetheanimals4real

Det var en animalfact/pustepause/digresjon!

Tilbake til menneskenes verden

Forbli innstilt!

Dora - Utforskeren👑

OSEANIA - ikke kun Australia

G´day mates!

Ofte når Oseania nevnes, blir det etterfulgt av lett forvirring rundt nøyaktig hvilke områder som diskuteres. Kanskje ikke så rart med tanke på at det tidligere har hatt navnet "Australia og Oseania", men man skal absolutt ikke glemme "de små rakkerne" rundt. Papua New Guinea og New Zealand sammen med alle de andre øygruppene er rike på historie, natur og kultur. Øyer som Bora Bora og Fiji er mye mer enn luksuriøse feriesteder reservert for hvetebrødsdager til rike europeere. 



Tahiti (Fransk Polynesia)

Tahiti var i følge kilder et av de første områdene som fikk briter på besøk i 1767. De innfødte var ivrige på å utbytte fra mannskapet ledet av Samuel Wallis, og etter å ha blitt bevisste på deres tilgjengelighet til våpen sendte de sine kvinner for å innsmigre seg på mannskapet. Det kom til det punktet hvor skipets reiseevne ble truet fordi mannskapet begynte å trekke spikre for å handle med Tahiterne. Dette brukte de til å lage fiskeredskap. Et klassisk bytte ble altså gjennomført: nyttig utstyr mot sex.

Samuel Wallis ærklerte Tahiti en del av Storbritania under Kong George III sitt styre. Det ble bokstavelig talt trøbbel i paradis når franskmennene ønsket å gjøre det samme. Etter kort tid kom James Cook til unnsetning og fikk tilbake britisk styre over Tahiti. Men det var ikke alltid like lett å forhandle med den fremmede menneskegruppen for i likhet med europeere drev de også blodige kriger seg i mellom. Disse var som regel motvert av deres Gudssdyrkelse.

Sykdom ble et stort problem for innbyggerne ettersom europeere tok med seg bakterier og virus som var fremmed for deres immunsystem. Misjonærer ankom for å frembringe fred, det lyktes de ikke med før deres støtte til den lokale høvdingen utbetalte seg da hans styrtelse kostet ham hans tillit til sin Gud. Han ble med hjelp av misjonærene konvertert til kristen og dette spredte seg da han gjenvant makten over øyen. Gradvis spredte misjonærne sine kulturelle vaner til Tahiterne. De var lærevillige som en virkning av elendigheten de hadde erfart over lengre tid med krig og sykdommer. Etter hvert ble flere og flere lesekyndige og kristne. I 1817 gjennomgikk den lille øyen en industriell revolusjon da de fikk trykkpresse og startet å benytte sine jordbruksmuligheter. Som misjonærenes marionette ble også Kong Pomare II rådgivet om å styre øyen som et ekte monarki.



Sandwich-øyene

Kaptein Cook fortsatte sine ferder videre mot amerika til det vi i dag kjenner som Hawaii-øyene. Han kalte de Sandwich øyene, dette kom av han store kjærlighet til smørbrød og stereotypiske mannsjåvinistiske vitser. (<-NB! siste del er bare tull og fanteri, egentlig oppkalt etter en eller annen Lord) Disse øyene var også krigsherjede, og etter et mord på Kaptein Cook og flere av hans mannskap fikk de et rykte på seg som fryktinngytende villmenn. De ble hardt rammet av pest, og var ikke stort fornøyde med handelsavtalene. Som mange i samme posisjon ga de etter hvert etter for fristelsen ved å ta til seg engelsk kultur og vestlige vaner. Noe som medførte mer likestilling mellom kjønnene ettersom en del av den polynesiske arven var en sterk segregering mellom menn og kvinner, hvor kvinner b.la. ble påtvunget restriksjoner for hva de kunne spise. Flesteparten av øyene ble tatt under Nord-Amerikas styre.

 

Maoriene rocket tatoveringer før det ble kult!

 Cook er imperialsimens Jesus altså

 

Maori-folket - nådelåse erobrere de og gitt

Maori - polynesisk for normal, skilte seg ut som et grådig folkeslag. De bosatte seg på New Zealand så tidlig som runt år 1000 hvor de overdrev sin jakting av forskjellige arter og førte dem dermed til utryddelse #rip.  I 1835 hadde Europeerne i kjent stil overtatt New Zealand, og etter "muskett-krigene" hvor Maoriene til slutt måtte gi opp forsøket på å vinne militær overlegenhet, valgte de å erobre en annen stamme kalt Moriorine. De ærklerte dem for deres slaver og innførte dette på blodige barbariske vis (se. kanibalisme). 1939 fryktet Storbritania at Frankrike skulle ta fra de New Zealand, og tilbød Maoriene mange goder bl.a. eiendomsgaranti i Dronningens navn. New Zealand hadde mange ettertraktede råvarer som var gode nyheter (en stund) for Maoriene. De levde et overdådig liv og sløste bort mye av pengene de tjente i denne tiden. For som Britene sier "Nothing lasts forever", etterhvert møtte trykket på eksportering en slutt. Allerede i 1881 var Maoriene i mindretall mot Europeere i sitt eget land (1:14).

 Møte mellom Maori og misjonærer

 

Ooooh dette er bare noe av de spennende, underholdende og dramatiske fortellingene som har funnet sted på de små perlene ved siden av Australia!

 

Under kan dere et fint oversiktlig kart over Oseania👇

 

Forbli innstilt!

 

Dora - utforskeren 🐨

12.08.1892

Hei igjen

            Bare en liten ?update? på hva jeg tenker om faren min. Har lest mange av kommentarene deres, og er glad for å se at jeg ikke er den eneste som har en far som var en fange fra Engeland.

            Syntes jeg bør gjøre noe rebelt for å få min far til å syntes at jeg er kul! Tenker å kanskje pranke de ved havnen ved å kaste all teen deres i vannet ;).  Eller kanskje starte mitt eget parti her i Australia. Et som gir rettigheter for oss som jobber (fikk akkurat jobb på butikken til far ; - ) ) Tenker noe som Australias arbeider parti.

            - Chris W

Aborginerene

Hei venner!!


Jeg har akkurat lest meg opp på historien til urfolket i Australia, Aboriginene. Det er ikke akkurat en dans på roser... Da James Cook og mannskapet has gikk i land i Australia i 1770 var det omtrent 300 000 aboriginer i Australia. Og som den oppdageren han var begynte han å herse med Aboriginene. Først brukte britene Australia som en fangekoloni, for fanger med straffer som man ikke lengre ønsket å ha i Europa. Da engelskmennene kom for andre gang, etter Cook, tokk de med seg nye sykdommer som Aboriginene ikke hadde immunforsvar mot. Da døde 90% av aboriginene som bodde i Australia, blant annet av sykdom, men også av at de ble slaktet ned og vilkårlig skutt av engelsmennene, med mindre de ble tatt inn som slaver. Engelskmennene så på de som usiviliserte dyr siden de ikke brukte klær, hadde hus eller våpen. Så når de ble syke av arbeidede fikk de ikke medisiner eller hjelp av engelskmennene. De som ikke døde av sykdommen risikerte å bli skutt av engelskmennene.

             

Det oppsto mang konflikter mellom aboriginer og engelskmenn. Mot slutten av 1800-tallet bestemte engelskmennene seg for at det var nokk og begynte å utrydde aboriginene fra Australia, senere ble aborginerbarnene skilt fra foreldrene og sendt på barnehjem og andre institusjoner for å få en sivilisert og kristen oppdragelse. Og tvangsgiftet når de ble gamle nokk.

 

Så slev om det kom mange gode ting ut av koloniseringen var ikke behandlingen av aborigenerene det beste. De ble utsatt for en strekt assimilasjons politikk, som prøvde å få de så like som mulig majoritetsbefolkningen i landet. En følge av det var at antallet aborginere sank betydlig. Australia fikk har utbygd gode velferdssystemer, men fremdeles bor en stor del av aborginerne  under utrolig vanskelige forhold. Og fremdeles ser Australerene på aborginere som mindre verdige. Noe som ikke er så bra hvis de skal prøve å utvikle et land sammen. Det ble også vedtatt at kulturen og kunsten til Aborginerene ikke skulle bli anerkjent i landet

 

Xoxo, Ingrid

Oldefar

Hei Venner!

Jeg har sett igjennom de stedene hvor oldefar var og har tenkt at det hadde vært en god ide å planlegg en tur hvor jeg

kunne besøke de stedene hvor han var. 

Det første stede er Airlie Beach som er en liten havneby, der oldefar reiste å hadde litt ansvar for å passe på at de innfødt gjorde det de skulle. I denne lille havne byen går det flere båter ut på tur for å se ting som Withsunday Island som jeg også har tenkt å besøke for å ha det litt gøy. Der kan jeg snorkle, dykke, bade og reise til The Great Barrier Reef.

      

Ariel Beach                                                                                 Withsunday

Så videre tenkte jeg at jeg skulle besøke Australias nest største by, Melbourne. Der kan man vikelig ta og  føle på den multikulturelle atmosfæren.  Etter koloniseringen av Australia har de klart og får inn flere mennesker fra over alt i hele verden. I denne byen finner du restauranter fra hele verden.

 

Etter det tenkte jeg at jeg måtte reise og se på det ?røde sentrum?, der hvor Uluru-Kata Tjuta nasjonalpark er. Der vil jeg se på den store røde steinen, Ayers Rock. Fjellformasjonen er hellig for abroginerene, så da kan det jo hende jeg kan se en annen side av de enn det oldefar skrev om i dagboken sin. Det var ikke noe hyggelig for å si det sånn. 

 

Jeg tenkte å avslutte turen min på østkysten  i Byron Bay så jeg kan surfe, slappe av og kose meg i en ?laid back? stemning. Jeg kan også oppleve den vakre naturen oldefaren min fortalte om. Og kanskje jeg får se delefiner og hvaler. Det hadde vært så kult!!

Xoxo, Ingrid

05.08.1891

Hei kjære lesere.

           Jeg har mange nyheter, men vet ikke helt hvordan jeg burde reagere! Min far har fortalt meg at han kom til Australia en fange båt fra Engeland! Og at han var en av fangene, jeg visste ikke hva jeg skulle si! Jeg var så sjokkert. Han sa at han kom i den siste fange båten fra Engeland den 10.Januar i 1868. Jeg som alltid har sett på min far som en hederfull kjøpsmann med godt rykte. Han fortalte at han ble tatt som en irsk rebell og for å støtte John Michell og kampen for et samlet Irland, og fikk en fengselsstraff i Australia for dette.  Han sa at tiden han måtte sone ikke var ille og at det hadde vært mye verre om han måtte ha sonet i Engeland.

            Han sa at hvis han ikke hadde måtte dra til Australia ville han aldri ha møtt min mor. Jeg har aldri møtt henne (som dere vet), men min far har alltid snakket godt om henne. Hun var en Aboriginer som døde ved fødselen min for dere som ikke visste det.

            Hilsen Chris W

 

 

 

Intervju med James Cook

 James Cook var sentral i forhold til koloniseringen av Oseania etter som han var en av de første som var med på å kartlegge og utforske kontinentet. Vi var så heldige å få et intervju med ham, under er et transkript fra intervjuet.

Intervjuer: Hallo, James Cook, du er aktuell i forhold til koloniseringen av Oseania.

James: Stemmer det, kompis! Gimme five!!!!!!

Intervjuer: På tide å turne opp the HEAT! Hva er den mest SPICY opplevelsen du har hatt i Oseania?

James: ;)

Intervjuer: ;)))))

James: Det må være når vi først kom i land i Oseania og fikk oppleve de forskjellige duftene og synene ;). Til og med luften føles annerledes å puste inn enn den i Storbritnia.

Intervjuer: Wooooow. Hva var det første du gjorde da du kom i land på Oseanias østkyst?

James: Det var å tæppe innfødt ASS.

Intervjuer: Så det ble litt ensomt på båten? ;)

James: ;)

Intervjuer: Etter det da?

James: Så tok jeg hele Australias øst-kyst i besittelse i den engelske kongens navn og kalte det New South Wales

Intervjuer: *tommel opp*

James: *tommel opp*

Intervjuer: Kan du gi litt bakgrunn om deg? Hvem var du før denne conquesten av land og ASS.

James: Er en britisk lad som ble født i 1728 i den lille landsbyen Marton i storbritania. Har en ektefelle som heter Elisabeth. liker edgy memeing og cheeky banter with the lads.

Intervju: WOAH, det er kult. Hva fikk deg til å bli utforsker?

James: Det må være da jeg som 16-åring flyttet til kystbyen Staithes, for å jobbe som assistent i en dagligvarebutikk. Jobbet tett på sjøen og det var der jeg først ble eventyrlysten av å se ut mot havet gjennom butikkvinduet.

Intervjuer: WOW, det høres helt forjævlig ut!!!!

James: Nei?

Intervjuer: hahaha! pranked xD

James: lol

Intervjuer: Senere da?

James: Da ble jeg med i marinen, hvor jeg ble en ordentlig sjømann. Senere fikk jeg kommandoen over mitt eget skip.

Intervjuer: Hva het skipet?

James: Pembroke. Jeg ble beordret til å seile det for å støtte hæren under angrepet på Quebec. Jeg skulle også kartlegge St. Lawrence elva.

Intervjuer: Eeh trengte ikke å få vite så mye men ok. Etter det da, når krigen var over?

James: Ble payet tre tusen pund, og fortsatte så med å kartlegge Nord-Amerika og koloniland, fra perioden 1763-1767. Shit was cray yo!!!

Intervjuer: Kan du slutte med å prøve å være kul

James:

Intervjuer: Tusen takk?.. smh?. Så det var altså etter dette at utforskning av Osenia tok til?

James: Ja, det var i 1768, da la vi ut på reisen hvor vi først kom i land i australia. Men vi var innom Rio de Janeiro, ildlandet og venuspassasjen. Det var etter dette jeg bestemte meg for at jeg ville utforske Oseania, eller Terra Australis, som vi kalte det på den tiden. Med hjelp fra Tupaia, en polyneser med god kjennskap av Stillehavet fant skipet mitt frem til New Zealand. Vi brukte noen måneder til å kartlegge New Zealand og så fortsatte vi østover hvor vi utforsket Australias øst-kyst.

Intervjuer: Dere dro på flere turer til Australia etter det am i right?

James: Ja, to til. På begge var vi innom Australia og drev med diverse kartlegging og utforsking.

Intervjuer: Noe annet du har lyst til å fortelle?

James: Ja jeg er en skikkelig weeabo, jeg digger anime og hjemme har jeg et katana-sverd

Intervjuer: Woah, der gikk vi visst tom for tid. Takk for at du kom james, hyggelig

-Kristian

Mimrer

Hei venner! : D

Etter at jeg var i Sydney for noen år siden, der lærte jeg mye om imperialismen. Dette satt jeg meg mer inn i i dag. Vi gikk rund på flere musseumer i Sydney. Som jeg dessvere ikke husker navnet på i dag..... Det er utrolig irrriterende. Men i hverfall, jeg hadde med meg en liten notat bok og utfra det virket de som det var utrolig spendene og lærelsesrikt. Vi snakket om hvor lite, eller kanskje mye britene hadde tenkt på hvordan fangene som ble sendt ned til Australia skulle jobbe, og hvordan det skulle være der nede. Det skulle jo være en straff å få reise til et nytt sted og få muligheten til å starte på nytt. Det eneste problemet var at ingen av  fangene kunne noe om jordbruk.

 

Jeg bare tenker at det er viktig å spørre seg sel om  britene hadde tenkt på at de nye innbyggerne i landet måtte holde seg selvforsynte, eller om det kom smålig som et sjokk.  Fangene og vokterene hadde ikke noe annet valg en å prøve å drive jordbruk og de første forsøkene deres slo feil. På grunn av dette var både vokterne og fangene avhengige av at vokterne fikk skutt dyr og skaffet annen mat de kunne spise. De som ble utbe mannet, og fangene som ble deportert til Australia hadde veldig harde tider og trange kår de skulle leve under i koloniens første år.

 

Derfor er det vanskelig og tro at de overlevde. De fikk jo nesten ikke mat. De hadde ikke hus, de viste ikke hva som var giftig av det de spiste. Det var mange som døde av det for de hadde ikke noe særlig medisiner som kunne kurere de mot det, og andre sykdommer Aborginerne kunne ha smittet dem med.

Xoxo, Ingrid











Online

Hei kjære små knupper og venner! :)

Jeg er tilbake online etter noen skumle dager uten nett! Jeg viste serr ikke hva jeg skulle gjøre. Men uansett, i dag har vært en sykt bra dag! For jeg kom meg på nettet igjen og jeg har faktisk har lært enda mer om imperialismen og hvordan den påvirket folk til å gjøre forskjellige ting. For eksempel da britene begynte å sende fanger og fangevoktere til Australia i stedet for å gi de dødsstraff, på slutten av 1780-tallet. Det var jo bra for da fikk de ikke dødsstraff. Det er jo kjempe positivt. Det er da de første britiske annenrangssoldatene og fangevokterne gikk i land ved Prot Jackson, vi sier at den britiske koloniseringen startet.

 

Det så ut noe som på dette bilde, Abroginerene måtte jobbe for de hvite soldatene og fangene. 

 

Xoxo, Ingrid

Dagboken

Hei dere!

Gjett hva! Jeg har funnet en gammel dagbok hjemme. Jeg tror den er fra slutten av 1780-tallet. Det var faktisk veldig interessant å lese den. Det står liksom om hvordan imperialismen kom til Australia. Jeg tenkte at jeg kunne fortelle litt om hvordan det var, ut i fra det som står i dagboken! 

James Cook var nemlig starten på imperialismen i Australia. Han var en britisk oppdager og navigatør. Da han kom til Australia i 1772 gjorde han krav på det for den britiske kronen.

På slutten av 1780-tallet begynte britene å sende fanger fra Storbritannia til Australia. Deportasjonen ble sett på som et barmhjertig alternativ til dødsstraff. De første fangene, med annenrangssoldater som fangevoktere, gikk i land ved Port Jackson, og den britiske koloniseringen var i gang.  

 

Det de ikke hadde tenkt på var hvordan nybyggerne skulle holde seg selvforsynt. De hadde ingen erfaring med jordbruk, noe som førte til at de første forsøkene på å drive jordbruk slo feil. Dermed var både fangene og fangevokterne avhengig av det fangevokterne kunne skyte av dyr og fugler. Det var altså ekstremt harde tider og trange kår i koloniens første år.

Straffefangene måtte arbeide med forskjellige typer arbeid da de kom til Australia. De som hadde yrker fikk arbeid knyttet til dette yrket. Kvinnelige straffefanger jobbet ofte som hustjenere for de frie nybyggerne. Frie nybyggere var for eksempel fangevoktere, eller folk som frivillig dro til Australia. Det kunne også være fanger som hadde sonet straffen sin ferdig. Straffefangene ble som regel knyttet til en fri nybygger som fikk ansvar for å disiplinere fangen. Til gjengjeld for at de passet på fangene fikk de frie nybyggerne land.

- Ida



Første time

Hei venner :)

I dag har jeg vært på min første time om koloniserings tiden og Australia, det var så kult! Jeg lærte så mye lissom. Vi lærte at imperialismen er at en stat prøver å skaffe seg politisk, kulturell, økonomisk eller militært herredømme utenfor sine grenser. Ordet imperialisme kommer fra det latinske ordet, impera, som betyr å befale. I hele verden var imperialismen en makt kamp mellom stormaktene. Det var en kamp om å skaffe seg best og størst mulige råvarer, arbeidskrefter og skatter fra de innfødte, altså de som bodde i landet før de store landene kom inn i de små. Stormaktene ønsket å påvirke koloniene med deres egen religion, språk og kultur og teknologi. I morgen skal vi lære mer om imperialismen i Australia.

Hvis dere har noen spørsmål om dette er jeg blitt mester på det, så kommenter og del gjerne bloggen.

 



Xoxo, Ingrid

Les mer i arkivet » Desember 2015
hits